Fremmed familie - hvordan tilpasse seg?

Når jeg søkte om å dra på utvekslingsår hadde jeg ingen anelse om hva som kom til å møte meg. Jeg visste nesten ingen ting om familien jeg skulle bo hos. - Hvordan personligheten deres var eller hvordan de kom til å ta i mot meg. Det eneste jeg visste var at jeg trengte å være åpen mot nye utfordringer, erfaringer og oplevelser. Tenkte å svare på ett par spørsmål jeg har fått om nettopp dette.

Hvordan er det egentlig og måtte bo hos en fremmed familie du på ingen måte kjenner? Hvordan tilpasser du deg?
Først var alt kjempe spennende, og jeg ante fred og ingen fare. Jeg var veldig innstillt på at uansett hva som møtte meg kom det til å bli fantastisk. Jeg tenkte det kom til å bli gøy og at jeg kunne takle det meste. Jeg trodde ikke jeg kom til å få kultursjokk eller ekstrem hjemmelengsel med det første. Hvordan kunne jeg ta så feil?

Da jeg fikk familie den 16. august 2013 ble jeg helt hysterisk glad. Jeg hoppet i været og var i ekstase! Jeg snakket litt med de ett par dager før jeg skulle flytte hos de. Da jeg kom dit fikk jeg en fin velkomst med plakater og ett par gaver. Den første uka var morsom og det var bare nye opplevelser hele tiden. Vi gikk veldig godt over ens, og jeg tenkte jeg skulle få ett supert år. Etter ett par uker begynte ting å snu. Jeg ble ofte irritert på rutinene deres og alle tingene som måtte gjøres som de ikke gjorde (bla. det å ikke vaske huset eller rydde). Det var vanskelig å omgås noen som jeg bare hadde kjent i knapt en måned. Jeg visste ingenting om bakgrunnen deres eller hvordan de taklet hverdagsproblemer.

Alt var så annerledes enn i Norge og jeg fikk plutselig kultursjokk! Jeg så måtene de gjorde ting på her i usa (slik som maten deres, rydding, vasking osv) feil. Skolen og folkene var veldig annerledes og alt var bare veldig overvelmende. Jeg så på alt som rart. Men sannheten var jo bare at det var annerledes og uvandt. Det var bare veldig vanskelig å innse det først.

Det var veldig vanskelig å være ett nytt familiemedlem i en helt ny familie. Det var vanskelig å vite hvordan man skulle oppføre seg og hvordan man skulle tilpasse seg. Slik var det i alle 4 familiene jeg har vært hos. Ikke på samme måte på alle, men forskjellig hver gang. Den 1 var vanskelig fordi jeg følte meg annerledes. Den 2 jeg bodde hos (som var områderepresentanten min) var ikke så vanskelig fordi de var villige til å tilpasse seg også, men det var jo bare ett midlertidig hjem. Den 3 og første her i Nebraska var det nermest umulig for meg å tilpasse meg til fordi jeg var annerledes og fordi de ikke ville bli kjent med eller sette av tid til meg. Den familien jeg bor hos nå var det ikke så veldig vanskelig å tilpasse seg til. De var villig til å bli kjent med meg og de ønsket å ha meg i hjemmet sitt.

Det er ikke noen fasit på hvordan du tilpasser deg til en fremmed familie, det er mer at familien rett og slett må passe for deg. Altså der er jo ting du kan gjøre får å passe inn litt bedre, slik som å hjelpe til med forskjellige ting i huset og gi mer av deg selv. MEN aldri prøv å endre på deg selv fordi du ikke passer inn! Jeg har alltid vært meg selv, og det har funket så langt. Nå har jeg en super familie og herlige venner som jeg garantert ikke har fått om jeg ikke har vært meg selv eller gitt alt av jeg har å gi av meg selv.

 

 

2 kommentarer

Postet av: Lena Nicoline Karlsen
Dato: 26.02.2014 kl. 04:59 Blogg: http://www.lenanicoline.blogg.no


Veldig bra skrevet snuppa mi! Det ekke lett å tilpasse seg nye omgivelser hele tiden as, men men blir faktisk litt vant til det etter hvert ;o love yoou!
Postet av: Trude - Utvekslingsstudent i Nebraska 13/14
Dato: 26.02.2014 kl. 05:06 Blogg: http://trudeg.blogg.no/


Lena Nicoline Karlsen: det ska vær sikkert og visst.. haha! Elske dæ å <3
Postet av:
Dato: 06.04.2014 kl. 12:51 Blogg:


Du må blogge mer snart :D:D

LEGG GJERNE IGJEN EN KOMMENTAR:





hits